Text: Burzum. Fallen. Valen.

Kom dod, kj?re dod;
gi meg losning pa alle gater;
gi meg nokkel og tryllestav,
knyt opp verdens knuter.

Hvorfor i doden, min venn, og der alene?
Hvorfor i glemselens elv du stuper?
Hvorfor i morket, min venn, og der alene,
soker du lysets vennlige varme?

La meg apne det lukkede rom,
la meg riste de skjulte runer,
la meg kaste mitt spyd,
midt i trollets kalde hjerte.

Hvorfor i doden, min venn, og der alene?
Hvorfor i glemselens elv du stuper?
Hvorfor i morket, min venn, og der alene,
soker du lysets vennlige varme?

Doden var her forst.
Glemselen seirer til slutt.
Morket fodte lyset.
Hva mer vil du vite?

Dod, kj?re dod! Dod, min dod!
Glemselen har tatt meg.
Morket har senket seg for alltid.
Hva mer kan jeg vite?
Kom dod, kj?re dod;
gi meg losning pa alle gater;
gi meg nokkel og tryllestav,
las opp verdens laste luker.

Doden var her forst.
Glemselen seirer til slutt.
Morket fodte lyset.
Hva mer vil du vite?

Dod, kj?re dod! Dod, min dod!
Glemselen har tatt meg.
Morket har senket seg for alltid.
Hva mer kan jeg vite?