Text: Windir. Arntor. Kong Hydnes Haug.

Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi, heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen
i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug for ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass hogre sia ait laongsverd laog,
ai spenna ao brans kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
Utafo kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, have vendt mot vest.
Alt ti feri... Men i forra aorhondra ottao borja,
uvitande menn me hoga fo jor,
rodde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra bore me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait morke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta for a ferdast modlo
Saoknardalr a Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug...